Tips for å håndtere ekstrem unnvikelse av krav og forventninger (PDA) hos autistiske barn

Ekstrem unnvikelse av krav, også kjent som Pathological Demand Avoidance (PDA), går ut på at barnet unngår, eller har store utfordringer med å forholde seg til krav og forventninger fra andre, men også krav og forventninger de har til seg selv. PDA er ikke en egen diagnose, men blir ofte sett på som del av autismespekteret.

Forskning viser at PDA sannsynligvis kommer av en sterk trang til autonomi, og en grunnleggende angst for å miste kontroll. Forståelse for hva PDA er, og hvordan det påvirker barnet i hverdagen, er vesentlig for å hjelpe foreldre og lærere til bedre kommuniksjon og samhandling med barnet. Jeg har samlet 10 tips for deg som har barn med disse utfordringene, og for voksne som har PDA.

Det første trinnet er å forstå hva PDA er. Det er vesentlig å forstå at det ikke handler om vrang vilje, eller om dårlig oppførsel, men om angst i møte med krav. Det betyr ikke at personen nødvendigvis viser tegn til angst, men forståelsen for at det handler om et grunnleggende behov for autonomi, og angst for å miste kontroll, er viktig. Den grunnleggende angsten kan føre til at de unngår, nekter eller utsetter å gjøre noe, uansett hvor liten oppgaven eller kravet er. I motsetning til annen angstbehandling, vil eksponering ofte gjøre PDA´en verre. 

Barn med PDA er ikke trassige av vrang vilje. Det er viktig å møte barnet med empati og forståelse. Anerkjenn deres følelser og gjør ditt beste for å se situasjonen fra deres perspektiv. Det er lett å la seg provosere når barn protesterer og ikke gjør det du ber det om, men PDA er ikke viljestyrt, og barnet kan dermed ikke møtes ut fra en nevrotypisk tilnærming. Empati er viktig i møte med alle barn, og særlig i møte med barn med PDA. 

Reduser mengden krav og forventninger så mye som mulig. Gi barnet opplevelse av å ha kontroll over daglige rutiner. For eksempel, i stedet for å si "Du må kle på deg nå", kan du si "Jeg går på kjøkkenet for å lage frokost til deg, vil du kle på deg før eller etter frokost?" 

Gi barnet valg for å redusere følelsen av tvang. Dette kan være så enkelt som å tilby to alternativer, for eksempel: "Vil du gjøre lekser nå eller etter middag?", eller legge frem to sett med klær, og be barnet velge hvilke klær h*n ønsker å ha på seg. Men pass på så det ikke blir for mange valg; det å gjøre valg kan også være vanskelig, fordi det ligger krav i det å velge, Snakk om de ulike valgene barnet har for å hjelpe det med å ta en beslutning.

Skap et trygt og forutsigbart miljø. Barn med PDA trenger å vite hva som skal skje. Visuelle tidsplaner og forberedelser på endringer er særdeles viktig.

Vær forberedt på å endre planer for å tilpasse til barnets behov. Fleksibilitet kan redusere unnvikelsesatferd, gi økt opplevelse av autonomi, og motvirke angsten for å miste kontroll.

Unngå fokus på straff og belønning. Barn med PDA kan ikke noe for at de ikke klarer å håndtere krav og forventninger. Ha fokus på ulike valg i ulike situasjoner, og oppmuntre barnet til selv å velge. Dette kan være en krevende øvelse for foreldre, da det bryter med den mest vanlige oppdragerstilen, og det kan føles som at du hele tiden lar barnet få viljen sin, med fare for å bli bortskjemt. Men det er motsatt; jo bedre du klarer å møte behovene til barnet med PDA, jo større mulighet gir du barnet til å gi slipp på angsten for å miste kontrollen. Barnet vil også med stor sannsynlighet få økt motivasjonen og mestringsfølelsen.

Barn med PDA har ulik personlighet, akkurat som andre barn. Det finnes ingen oppskrifter for hvordadn oppdra barn med PDA generelt, men det kan være nyttig å ha fokus på samspillet mellom deg og barnet ditt, og hvordan dere kan få en best mulig kommunikasjon. Utforsk hvordan du og ditt barn kommuniserer, og finn ut hva akkurat ditt barn trenger for å føle seg sett, hørt og forstått.

Ikke nøl med å søke hjelp fra fagfolk. Men pass på! I og med at PDA ikke er en selvstendig diagnose, er det mangel på kunnskap om dette fenomenet også i hjelpeinstansene. Finn en psykolog eller en spesialpedagog som har kunnskap om, og erfaring med PDA, slik at du kan få kunnskap, støtte og veiledning til å møte barnet ditt på en god måte.

Husk å ta vare på deg selv. Jeg vet av egen erfaring at det kan føles umulig å ta vare på seg selv når en har store omsorgsoppgaver. Men det å være forelder til et barn med PDA kan være krevende, og det er viktig at du sørger for at du også får den støtten du trenger. Snakk med andre foreldre i samme situasjon, delta i nettverk og grupper, og ta deg tid til å gjøre ting som gir deg glede.

⮕ PS: For voksne med PDA er det viktig å forstå egne grenser og behov. Identifiser hva som trigger dine unngåelser, og arbeide med å finne strategier som hjelper deg med å håndtere krav på en måte som føles mindre truende. En veileder som forstår dine utfordringer kan utgjøre en stor forskjell i prosess med å forstå hvordan PDA påvirker deg i kommunikasjon og samspill.

Ved å forstå utfordringene med ekstrem unnvikelse av krav, kan man skape en mer harmonisk hverdag både for barnet og for resten av familien. Det krever tålmodighet og kreativitet, men resultatet er utvilsomt verdt innsatsen. ❤