Visste du at hele 40% av de som strever med ufrivillig skolefravær har autisme, ADHD eller Tourettes syndrom? Og at 35% har angstrelaterte utfordringer? Svært mange av de som utvikler ufrivillig skolefravær har også opplevd mobbing.

Jeg har selv erfart hvor sårt og krevende det er å være forelder til barn som strever med ufrivillig skolefravær. Til deg som har barn med strever med dette: Det er ikke noe galt med barnet ditt. Det er noe barnet opplever som så utfordrende at det ikke klarer å gå på skolen selv om det ønsker det. Din oppgave som forelder er å være støttende og tilstede for barnet.

“Mye tyder på at forekomsten av nevrologiske sykdommer og/eller -utviklingsforstyrrelser, samt psykiske sykdommer er betydelig høyere blant barn med skolevegring enn hos barn som aksepterer skolen Eksempler på aktuelle tilstander er autisme, ADHD og angstlidelse.”  (NHI) 

Jeg har ikke møtt et eneste barn med ufrivillig skolefravær som ønsker å være i en slik situasjon. Ingen av de jeg har snakket med har sluttet å gå på skolen fordi de var late. De har strevet med å gå på skolen fordi det var forbundet med stress, angst og negative følelser. Ufrivillig skolefravær er et stort problem for dem det rammer, i tillegg til at det er et samfunnsproblem. Skolesystemet, slik det er i dag, er ikke lagt opp på en måte som inkluderer og tilrettelegger for alle, selv om lovverk, intensjoner og ønsket om det er til stede.

Mulige årsaker til ufrivillig skolefravær

1. Manglende tilrettelegging 

Svært mange av de som utvikler ufrivillig skolefravær har strevet over tid. Det viser at vi er for sent ute med å fange opp signaler og tilrettelegge for enkeltelever. Barn og unge er forskjellige, og jeg tror at en av grunnene til at skolene ikke klarer å tilrettelegge godt nok er at det er for mange barn pr. voksen. Det er også for mange elever samlet i hver klasse.

De ansatte i skolen mangler ofte kunnskap om ulike diagnoser, og hvordan skape et inkluderende miljø for alle. Elevene som jeg møter strever ofte med å være i store grupper, de er sensitive, vare for lyd og støy, og mange strever med overganger. Flere opplever det som en helt uoverkommelig oppgave å presentere arbeidet de har gjort foran hele klassen. Manglende kunnskap om,- og manglende forståelse og respekt for mangfoldet i elevgruppen vil føre til at stadig flere faller utenfor. 

Tilrettelegging og oppfølging av enkeltelever fordrer at ressurser til dette arbeidet prioriteres. Alle skoler bør ha en handlingsplan for hvordan de skal følge opp enkeltsaker med ufrivillig skolefravær. Handlingsplanen må gi rom for at ufrivillig skolefravær har ulike årsaker, og tiltakene må utformes med utgangspunkt i hver enkelt elevs utfordringer. 

Samarbeid mellom skole og hjem er vesentlig, og i noen tilfeller er det nødvendig å koble på fagpersoner med spesifikk kompetanse.

2. Utfordringer i sosialt samspill 

Noen elever trives bedre i små grupper, eller en til en. Det er et viktig pedagogisk ansvar å finne ut hvilke behov barnet har sosialt, og respektere at noen har andre behov enn flertallet. 

Barn som strever med sosialisering opplever ofte at det blir mer komplisert jo eldre de blir. Særlig jenter bruker mye blikk og smalltalk etterhvert som de blir eldre, og det kan være nok til at noen faller utenfor i kommunikasjon og samspill. For eksempel kan barn og unge med autisme eller ADHD ofte ha andre behov i det sosiale samspillet enn nevrotypiske barn.   

3. Faglig sprik kan virker ekskluderende. 

Opplæringen og fagplanen på hvert enkelt klassetrinn har i utgangspunktet samme mål for alle elever, uavhengig av individuelle forskjeller. Alle elever har rett på tilpasset opplæring, men skal likevel lære det samme. 

For eksempel er målet i begynneropplæringen at alle barn skal lære å lese. Barn som strever med lesing vil, om de ikke får tidlig hjelp, streve i andre fag også, fordi kravet til lesing også gjelder i de andre fagene. Elever som strever i fagene, har ofte lav selvtillit, og dårlig selvbilde. Angsten for å ikke klare å prestere kan starte tidlig, og spiralen med angst for skole kan starte allerede i første klasse. 

Ifølge loven har barn som ikke har tilfredsstillende utbytte av undervisningen rett på spesialundervisning. Men så er det ikke alltid enkelt for en pedagog å finne ut om hver enkelt elev har tilfredsstillende utbytte av undervisningen i klasser med 30 elever. 

Elever som presterer svakt faglig føler seg ofte dumme, som igjen kan føre til at de trekker seg unna for å unngå å avsløre at de kommer til kort. 

De faglig sterke barna kan også oppleve å ikke få tilpasset undervisning. Endel forteller at skolen oppleves kjedelig og meningsløs fordi de må gjøre oppgaver som de allerede kan. 

Elever som strever faglig kan komme inn i en negativ spiral hvor de ikke våger å engasjere seg, og også forsøker å unngå sosialt samspill. 

Faglig sterke elever kan skille seg så mye fra jevnaldrende akademisk at de blir sett på som sære, spesielle og den som kan alt, som også kan føre til utfordringer i kommunikasjon og sosialt samspill.

4. Ukjente lærere, ny skole og ukjent skoleområde kan skape utrygghet

Når barn skal begynne på ny skole, er i overgang fra barneskole til ungdomsskole, eller videregående, får de som regel nye lærere som de ikke har møtt før. Mange kommer i klasse med elever de ikke kjenner fra før. De fleste barn og unge kjenner på uro for det nye og ukjente, men for noen kan usikkerheten og overveldelsen være så stor at den utløser angst og manglende tro på mestring. 

For å skape trygge rammer,  kan det være avgjørende for sårbare elever å møte kontaktlærer før skolestart, og utforske skolen og området rundt. Uten noen form for forberedelse kan det bli vanskelig for eleven å møte det ukjente, og utvikle tillit og tilhørighet i skolemiljøet. Trygge voksne, som ser hver enkelt elev, og som er synlige ute i friminuttene, kan også hjelpe sårbare elever som strever i kommunikasjon og/eller sosialt.

OBS: Alle elever opplever å få vikarlærere i korte eller lengre perioder. Det er viktig at vikaren får vite om elever som strever, og at undervisningen ikke avviker for mye fra det elevene er vant til. 

5. Utestengelse/mobbing

Mobbing og utestengelse kan føre til alvorlig psykisk stress og angst, og kan gjøre skolegangen til et mareritt. Barn som blir mobbet er særlig utsatt for ufrivillig skolefravær. Selv om Opplæringsloven §9A pålegger skolen å ha nulltoleranse mot mobbing, så skjer det likevel. 

Skolene er pålagt å hele tiden arbeide forebyggende mot mobbing, og om en elev blir mobbet skal det opprettes sak på det. Det skal også lages en plan for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Selv om de voksne i skolen mener at det ikke er mobbing, plikter de likevel å ta elevens opplevelse på alvor.

Dessverre klarer ikke skolen alltid å stoppe mobbingen. Ofte har det endt med at eleven som ble mobbet måtte bytte skole. Opplæringsloven er derimot klar på at dersom mobbingen ikke tar slutt, kan skolen pålegge mobberen å bytte skole.

Hva kan vi som foreldre gjøre for å hjelpe?

Forstå hvorfor

Å forstå årsaken(e) til barnets ufrivillig skolefravær er avgjørende for å finne løsninger. Er det noe spesielt som har skjedd? Er det for høyt akademisk press? Eller kanskje mobbing? Eller er det en kombinasjon av sårbarheter i barnet, og manglende forståelse fra pedagoger og andre i skolen som skaper utfordringer? Ved å identifisere hva som er problemet, kan vi starte på prosessen med å finne løsninger. 

Søk støtte

I perioder med ufrivillig skolefravær er det viktig at eleven ikke føler seg alene. Snakk om utfordringene, og unngå press om tilbakeføring uten å vite årsaken. Det er viktig at barnet får møte venner på fritiden, og kjenne på glede og mestring i hverdagen. 

Ta kontakt med skolen og involver kontaktlærer og andre aktuelle hjelpeinstanser. Skolen skal tilby støtte og hjelp i prosessen med å gjøre skolehverdagen trygg og god for barnet ditt. PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) og/ eller BUP (barne-og ungdomspsykiatrien) er aktuelle hjelpeinstanser, og psykolog og/ eller spesialpedagog kan være en støtte i prosess med å få barnet trygt tilbake til skolen. 

Lag en plan

Først av alt; det er viktig at du, eller en som barnet har tillit til, har samtaler med barnet om det ufrivillige skolefraværet. Tiltakene vil være avhengig av hva som er årsaken. Noen kan føle det tryggere om mamma eller pappa er tilstede på skolen i en periode. Det er ikke sikkert at foreldre må være med inn i klasserommet, men kan sitte i fellesarealet, eller på biblioteket. Poenget er at barnet skal føle seg trygg på at en trygg voksen er der hvis det blir for overveldende. Også eldre barn har behov for trygging. 

Det er mange som klarer å begynne igjen om det legges opp til en forsiktig start med en time et par dager pr. uke i noen uker, og så trappe forsiktig opp. Min erfaring er at det er viktig å bruke lang tid på hver fase. Om opptrappingen skjer for raskt, er det ofte kort vei tilbake til at eleven ikke klarer å gå på skolen.

Medelever kan være viktige i prosessen med å hjelpe eleven tilbake. Den som har vært borte fra skolen skammer seg ofte, og kan grue seg til å møte medelevene igjen. De vet ikke hva de skal si om noen spør dem om hvorfor de har vært borte. Det kan derfor  hjelpe om klassen får vite at eleven har vært borte med gyldig grunn, og at eleven ikke ønsker spørsmål om dette. En melding fra en eller flere medelever om at eleven er savnet, og ønsket tilbake, kan også være til stor hjelp. 

Det kan også være fint å ha avtale om å gå sammen til skolen med en venn. Eventuelt kan en voksen fra skolen møte eleven på avtalt sted, og slå følge til skolen. 

Det viktigste i tidlig fase er å ha fokus på elevens psykiske helse fremfor faglige prestasjoner. Samtidig kan faglige prestasjoner bidra til å bygge selvtillit og gjøre tilbakeføringen mindre skremmende. 

OBS! I tilfeller hvor det ufrivillige skolefraværet handler om mobbing, må det helt andre tiltak til. Det er ikke forsvarlig med krav om tilbakeføring til skolen før mobbesituasjonen er løst.

Fokus på positivitet 

Selv om barnet har det vanskelig, prøv å ha positivt fokus, og lag små lyspunkter i hverdagen. I første omgang er det essensielt å få glede inn igjen i livet til barnet. I prosess med skolen kan det være aktuelt å møte en hyggelig lærer, først bare for små samtaler om aktiviteter som gir glede, uten fokus på skolen, og etterhvert for å diskutere et fag eller tema som interesserer eleven. 

Det er vondt å være utenfor skolens fellesskap. Barn som har utviklet ufrivillig skolefravær fortjener ikke å bli straffet. Ikke tenk at barnet velger denne situasjonen som en enkel løsning. Min erfaring er at ufrivillig skolefravær handler om at barnet er kommet i en situasjon som har blitt så vanskelig og overveldende at det må ha hjelp med å finne veien tilbake til en trygg skolesituasjon.

Hvordan kan du hjelpe barnet ditt hvis det viser tegn til å ha utfordringer med å gå på skolen?